Senterpartiets EU-utvalg
En strategi for nasjonal kontroll - mot norsk søknad om EU-medlemskap
Høyres EU-iver setter norsk ressurspolitikk i fare
Høyre og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ivrer i ferske vedtak etter norsk EU-medlemskap. Høyre snakker om at vi må ta plass ved bordet i Brüssel. MDG vil ha Norge inn i EU for å stramme inn norsk olje- og gasspolitikk, skriver Marit Arnstad.
Trenger Norge en EU-debatt nå?
Erna Solberg ønsket på Høyres landsmøte nylig en EU-utredning og sa at «Norges plass i Europa er ved bordet». Jeg kan ikke se at dette er svaret på noe rungende rop fra den norske befolkningen. I snart 20 år har flertallet svart nei på hver eneste meningsmåling i medlemsspørsmålet, skriver Kathrine Kleveland.
EU: Eksperiment uten forbilde
Boka «Det norske paradoks» handler om Norges forhold til Den europeiske union (EU). I artikkelen «Innmeldelse uten medbestemmelse» skriver Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum, professorer ved ARENA Senter for europaforskning ved universitet i Oslo: «Det er et eksperiment uten forbilde som vi er vitne til i Europa», skriver Per Olaf Lundteigen.
Følg oss på:
Gratulerer med folkets Nei!
I dag er det 50 år siden folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF i 1972. Dette er en dag å feire! Både i 1972 og seinere i 1994 sa et flertall i folket «nei» til medlemskap i EU, skriver Marit Arnstad.
Utredning av deling av Kristiansand kommune
Kommunal- og distriktsdepartementet har besluttet å benytte sin initiativrett etter inndelingsloven til å utrede deling av Kristiansand kommune. Beslutningen kommer som følge av at innbyggere i tidligere Søgne og Songdalen kommuner, som etter tvangssammenslåing ble del av nye Kristiansand kommune, har fremmet innbyggerinitiativ overfor departementet om at Søgne og Songdalen igjen skal bli egne kommuner.
Sivilombodet sin innsynsrett må stå fast
Demokratiet vårt kviler på ei fordeling av makta mellom Storting og regjering, skriver Nils T. Bjørke i dette innlegget
Fylkeskommunene inn i fremtiden
Fylkeskommunene og kommunene tilbyr folk tjenestene de trenger i alle livets faser. Skole, barnehage, fastlege, sykehjem, buss og ferje, er bare noen av velferdstjenestene kommunene og fylkene leverer. De er samfunnsutviklere og «grunnmuren» i folkestyret og vårt tredelte forvaltningsnivå. Den rollen skal de også ha i fremtiden, skriver Kathrine Kleveland.
Vi må ta makten over strømmarkedet tilbake
Skyhøye strømpriser. 3 kr/kWh ser ikke ut til å være noen øvre grense.Prognoser viser at bare selve strømmen kan komme til å koste over 4 kr/kwh. De økonomiske konsekvensene for private husholdninger og næringsliv blir dramatiske. Slike prissjokk er på alle måter skadelige, skriver Per Olaf Lundteigen.
Senterpartiet vil ha lave strømpriser
Beregninger viser at strømprisene kan øke med ca. 3 øre/kWt som følge av de to nye utenlandskablene dagens regjering har gitt konsesjon til og som nå er i ferd med å fases inn i strømnettet. Ovenikjøpet kommer en økning i avgiftene på ca. 3 øre/kWt, som regjeringen direkte påfører norske strømkunder, skriver Sigbjørn Gjelsvik.
Ja til Finnmark – nei til tvang
En fersk meningsmåling gjort av NRK viser at folk i Finnmark vil splitte opp det tvangssammenslåtte storfylket. Senterpartiet er krystallklare: Det første vi skal gjøre dersom vi får regjeringsmakt, er å oppløse Troms og Finnmark slik at Finnmark endelig blir et eget fylke igjen, skriver Trygve Slagsvold Vedum.
Reformer til det beste for folk flest?
Regjeringen Solberg med Frp som regjeringspartner og støttehjul, vil bli husket for en rekke reformer. Regionreform, kommunereform, jernbanereform, «nær»politireformen osv. skriver Bengt Fasteraune.
Grunnlova skal me feira og verna
Når me nok ein gong må feira nasjonaldagen digitalt, saknar me båe å samlast rundt flaggstonga om morgonen. Musikkorpset som speler, koret som syng og stadig nye generasjonar som fortel historia om Henrik Wergeland og Grunnlova bind oss alle saman, skriv Navarsete og Bjørke.
Jeg flagger for fred, frihet og folkestyre
Flagget vårt feirer 200 år i år. I juli 1821 ble det bestemt at det norske flagget skulle se ut akkurat slik det gjør i dag. I 200 år har flagget vært et symbol på landet vårt for nordmenn over hele verden, skriver Kathrine Kleveland.
